Utviklingspsykologi i forhold til barn tilsier stor påkjenning ved brudd i nære relasjoner, som foreldre, søsken og besteforeldre. Det finnes ikke perfekte familier, barn tåler godt at det er noen problemer, men å miste mor eller far blir langt verre.Der den ene forelderen trenerer samvær, vil ofte ikke barnet ha noen å dele sorgen med. Barnet blir latt alene med sine spørsmål om hvordan mor eller far kunne svikte, slik det nok ofte da oppfattes av barnet. Det må karakteriseres som empatisk svik når bostedsforelderen fratar barnet kontakten med den andre. Det å mangle evne til empati for ditt barn må kunne sies å være en alvorlig mangel angående å ha god omsorgsevne.
Legger vi til enda en personlighets brist ofte de samme mødre som er villig til samværsabotasje ikke sjelden også er innehaver av. Nemlig det å komme med falske besyldninger om overgrep, vold og misbruk. Slike falske anklager er til stor skade og psykisk vold mot såvel barn som far og ikke sjelden fører det til farstap i en lengre periode (mishandling av alvorlig karakter) eller for alltid (justismord).
Det er mer en vel dokumentert at å fjerne barn fra foreldre, en eller begge er meget skadelig for barn både på kort og lang sikt. Det verste man kan gjøre mot et menneske er å frata det, dets barn! Tenk da hvordan det føles for et barn og bli fratatt sine foreldre!
Alt dette er grov psykisk vold mot barnet som barnevernet og Norsk rettsvesen akepterer (ved å ikke gripe inn) uten å ville beskytte barnet. Jeg vet ikke hvorfor de ikke reagerer med inngrep mot noe som helt klart er Psykisk vold mot barnet. Det står helt krystall klart for de fleste tenkende menesker at dette er psykisk vold og skade mot et barn men om de ikke skulle ha denne kunnskap så finnes det store mengder faglitteratur og forskning som viser klart og svært tydelig hvilken skade et barn får av slik adskilelse. Barnet sin tapsfølelse, farssavnet og de vonde følelser om svik kommer selfølgelig i tillegg til den skade som gis barnet med slik samværsabotasje og tap av kontakt med barnets pappa.
Utviklingspsykologi i forhold til barn tilsier stor påkjenning ved brudd i nære relasjoner, som foreldre, søsken og besteforeldre. Det finnes ikke perfekte familier, barn tåler godt at det er noen problemer, men å miste mor eller far blir langt verre.Der den ene forelderen trenerer samvær, vil ofte ikke barnet ha noen å dele sorgen med. Barnet blir latt alene med sine spørsmål om hvordan mor eller far kunne svikte, slik det nok ofte da oppfattes av barnet. Det må karakteriseres som empatisk svik når bostedsforelderen fratar barnet kontakten med den andre. Det å mangle evne til empati for ditt barn må kunne sies å være en alvorlig mangel angående å ha god omsorgsevne.
Legger vi til enda en personlighets brist ofte de samme mødre som er villig til samværsabotasje ikke sjelden også er innehaver av. Nemlig det å komme med falske besyldninger om overgrep, vold og misbruk. Slike falske anklager er til stor skade og psykisk vold mot såvel barn som far og ikke sjelden fører det til farstap i en lengre periode (mishandling av alvorlig karakter) eller for alltid (justismord).
Det er mer en vel dokumentert at å fjerne barn fra foreldre, en eller begge er meget skadelig for barn både på kort og lang sikt. Det verste man kan gjøre mot et menneske er å frata det, dets barn! Tenk da hvordan det føles for et barn og bli fratatt sine foreldre!
Alt dette er grov psykisk vold mot barnet som barnevernet og Norsk rettsvesen akepterer (ved å ikke gripe inn) uten å ville beskytte barnet. Jeg vet ikke hvorfor de ikke reagerer med inngrep mot noe som helt klart er Psykisk vold mot barnet. Det står helt krystall klart for de fleste tenkende menesker at dette er psykisk vold og skade mot et barn men om de ikke skulle ha denne kunnskap så finnes det store mengder faglitteratur og forskning som viser klart og svært tydelig hvilken skade et barn får av slik adskilelse. Barnet sin tapsfølelse, farssavnet og de vonde følelser om svik kommer selfølgelig i tillegg til den skade som gis barnet med slik samværsabotasje og tap av kontakt med barnets pappa.
Slik det er i dag mister svært mange barn kontakt og tilhørighet til en foreldre og i stor grad er dette pappa. Dette fordi menn i størst grad er den som er samværsforeldre (87- 92%) mens mor da er bostedsforeldre. Samværsforeldre (Far) og bostedsforeldre (Mor) som er Norge sin klasse inndeling av foreldre i det som er et apartheid regime. I Norge har vi i strid med internasjonal og europeisk meneskerett et apartheid system der foreldre ikke er likestilt i forhold til loven og rettspraksis. Det er helt andre rettigheter og lover som gjelder for bostedforeldren enn det samværforeldren blir gitt. Da snakker vi langt utover det som normalt faller inn under daglige avgjørelser. Dette gir et ulikeværd mellom foreldrene som gir forskjellsbehandling og 2 foreldre som ikke er likeverdige! At dette ulikeverd mellom to personer som er like mye foreldre til barnet gir grobunn for overtramp som gir konflikter er konsekvens og fører til at den ene foreldren kan ta den andre bort fra barnet. Spesielt i tillfeller og perioder der det fra barnets ståsted ville vært ekstra viktig og kjærkoment med den beskyttelse som 2 likestilte foreldre ville gi barnet. Da det forteller om manglende evne hos mor til å gjøre barnets beste når hun ikke er interesert i samarbeid omkring barnet elle/og nekter barnet samvær..
Hallo.. ehh? Man trenger ikke være lovgivende politiker for å se dette, eller kanskje det netopp hjelper å ikke være det for å evne å se de alvorlige konsekvenser dette apartheid systemet gir.
Dette innebærer at mødre stort sett kan utføre så mye psykisk vold de vil mor barnet i form av å ta fra barnet sin pappa. Disse mødre gjør dette f.eks ved eget forgodtbefinede, som straff mot barnet for å vise stor farstilknytning eller det kan være for å straffe far. Uansett hvem det er mor skal straffe er dette noe som rammer både pappa og barn hardt. I tillegg har vi alle de barna som mister kontakten med samværsforelderen pga et rettsystem som ikke beskytter barna sine meneskerettigheter ved å ikke ville likestille foreldrene samt norsk rettsvesen sin manglende vilje til å straffe mødre for trenering, samværsabotasje og falske "bekymringer" som alle fører til tap av farskontakt.
Norsk rettsvesen brytter da også en av de viktigeste meneskertettighets lovene som klart sier at staten forplikter seg til å beskytte disse meneskeretttigheter med de midler som er nødvendige for å forhindre brudd eller tap av rettighet.!
Samtidig så er dette også et helt klart brudd på den Norske Grunnloven.
§ 110c.
Det paaligger Statens Myndigheder at respektere og sikre Menneskerettighederne.
Nærmere Bestemmelser om Gjennemførelsen af Traktater herom fastsættes ved Lov.
Jeg vil ikke kalle dette hverken å respektere eller sikre noe som helst av barnets ettigheter, men det er vel kanskje slik at det er opp til norsk rettvesen å bestemme hviilke av meneskerettighetene de vil sikre eller ikke?
hmmmm, må være derfor at Norge igjen og igjen blir dømt for brud på den europeiske meneskerettihetkonvensjon ang likeværd mellom fedre/mødre, og barns rett på tilgang til begge foreldre i oppveksten. Å bli dømt for hvordan norsk rettsvesen tar fra barn sine menskerettigheter burde fått rettvesen og lovgivende myndigheter til å bøye hodet i skam for så sett til å gjøre bedre. Men I Norge kan det virke som de heler setter nesen opp og nedlater seg ikke til å bli fortalt av "andre" noenting da vi er best. Man kan trekke paraller til den andre ting Norge ofte blir dømt for som vi heler ikke gjør noe for å forandre. Jeg tenker da på norges utstrakte og langvarige bruk av varetekt og isolasjon på mistenkte personer. Men Norge skriker høyt og mye om andre land som bryter menskerettigheter mens vi selv gjør dette mot barn av alle ting! Hører ikke på domstolen i strassburg eller alle de tusen Norske fedre som skriker ut om dette og velger heler å fortsette sin praksis av apartheid og barnemishandling
Som en kuriositet kan det nevnes at "klok av skade" har Norge valgt å ikke undertegnede senere år konvensjoner om barns rettigheter. NORGE HAR IKKE VILLET SIKRE BARN VED Å UNDERTEGNEDE DISSE:
1.(«European Convention on the Exercise of Children`s Rights») av 25. januar 1996 (ETS nr. 160), senere forkortet EurUBR
2.Konvensjonen om samvær («Convention on Contact concerning Children) av 15. mai 2003 (ETS 192), senere forkortet EurSamv.
kanskje viktigere å sikre at vi ikke blir dømt enda flere ganger enn det vi alt blir for brudd på meneskeretten ) Norge skulle gitt innbyggerene i norge samme frihet, velge hvilke lover vi ønsker å skrive under på og dermed kan bli dømt mot..
Til slutt, jeg gjentar Norge har som et av få land ikke villet undertegne denne styrkning av barnsrettigheter som disse konvensjonene ville innebært!!
Når barneloven ikke har virksomme sanksjoner ved trenering av samvær, så vil det være nærliggende å forvente hjelp ut fra § 3.1, i bvl. angåenfde psykisk vold.
Slik det er i dag mister svært mange barn kontakt og tilhørighet til en foreldre og i stor grad er dette pappa. Dette fordi menn i størst grad er den som er samværsforeldre (87- 92%) mens mor da er bostedsforeldre. Samværsforeldre (Far) og bostedsforeldre (Mor) som er Norge sin klasse inndeling av foreldre i det som er et apartheid regime. I Norge har vi i strid med internasjonal og europeisk meneskerett et apartheid system der foreldre ikke er likestilt i forhold til loven og rettspraksis. Det er helt andre rettigheter og lover som gjelder for bostedforeldren enn det samværforeldren blir gitt. Da snakker vi langt utover det som normalt faller inn under daglige avgjørelser. Dette gir et ulikeværd mellom foreldrene som gir forskjellsbehandling og 2 foreldre som ikke er likeverdige! At dette ulikeverd mellom to personer som er like mye foreldre til barnet gir grobunn for overtramp som gir konflikter er konsekvens og fører til at den ene foreldren kan ta den andre bort fra barnet. Spesielt i tillfeller og perioder der det fra barnets ståsted ville vært ekstra viktig og kjærkoment med den beskyttelse som 2 likestilte foreldre ville gi barnet. Da det forteller om manglende evne hos mor til å gjøre barnets beste når hun ikke er interesert i samarbeid omkring barnet elle/og nekter barnet samvær..
Hallo.. ehh? Man trenger ikke være lovgivende politiker for å se dette, eller kanskje det netopp hjelper å ikke være det for å evne å se de alvorlige konsekvenser dette apartheid systemet gir.
Dette innebærer at mødre stort sett kan utføre så mye psykisk vold de vil mor barnet i form av å ta fra barnet sin pappa. Disse mødre gjør dette f.eks ved eget forgodtbefinede, som straff mot barnet for å vise stor farstilknytning eller det kan være for å straffe far. Uansett hvem det er mor skal straffe er dette noe som rammer både pappa og barn hardt. I tillegg har vi alle de barna som mister kontakten med samværsforelderen pga et rettsystem som ikke beskytter barna sine meneskerettigheter ved å ikke ville likestille foreldrene samt norsk rettsvesen sin manglende vilje til å straffe mødre for trenering, samværsabotasje og falske "bekymringer" som alle fører til tap av farskontakt.
Norsk rettsvesen brytter da også en av de viktigeste meneskertettighets lovene som klart sier at staten forplikter seg til å beskytte disse meneskeretttigheter med de midler som er nødvendige for å forhindre brudd eller tap av rettighet.!
Samtidig så er dette også et helt klart brudd på den Norske Grunnloven.
§ 110c.
Det paaligger Statens Myndigheder at respektere og sikre Menneskerettighederne.
Nærmere Bestemmelser om Gjennemførelsen af Traktater herom fastsættes ved Lov.
Jeg vil ikke kalle dette hverken å respektere eller sikre noe som helst av barnets ettigheter, men det er vel kanskje slik at det er opp til norsk rettvesen å bestemme hviilke av meneskerettighetene de vil sikre eller ikke?
hmmmm, må være derfor at Norge igjen og igjen blir dømt for brud på den europeiske meneskerettihetkonvensjon ang likeværd mellom fedre/mødre, og barns rett på tilgang til begge foreldre i oppveksten. Å bli dømt for hvordan norsk rettsvesen tar fra barn sine menskerettigheter burde fått rettvesen og lovgivende myndigheter til å bøye hodet i skam for så sett til å gjøre bedre. Men I Norge kan det virke som de heler setter nesen opp og nedlater seg ikke til å bli fortalt av "andre" noenting da vi er best. Man kan trekke paraller til den andre ting Norge ofte blir dømt for som vi heler ikke gjør noe for å forandre. Jeg tenker da på norges utstrakte og langvarige bruk av varetekt og isolasjon på mistenkte personer. Men Norge skriker høyt og mye om andre land som bryter menskerettigheter mens vi selv gjør dette mot barn av alle ting! Hører ikke på domstolen i strassburg eller alle de tusen Norske fedre som skriker ut om dette og velger heler å fortsette sin praksis av apartheid og barnemishandling
Som en kuriositet kan det nevnes at "klok av skade" har Norge valgt å ikke undertegnede senere år konvensjoner om barns rettigheter. NORGE HAR IKKE VILLET SIKRE BARN VED Å UNDERTEGNEDE DISSE:
1.(«European Convention on the Exercise of Children`s Rights») av 25. januar 1996 (ETS nr. 160), senere forkortet EurUBR
2.Konvensjonen om samvær («Convention on Contact concerning Children) av 15. mai 2003 (ETS 192), senere forkortet EurSamv.
kanskje viktigere å sikre at vi ikke blir dømt enda flere ganger enn det Norge allerede blir for brudd på meneskeretten enn å ville gi flere som av Norge blir gjort til tomme rettigheter til BarnNorge. Den Norske stat skulle gitt innbyggerene i Norge samme frihet, velge hvilke lover vi ønsker å skrive under på og dermed kan bli dømt mot..
Til slutt, Norge har som et av få land ikke villet undertegne denne styrkning av barnsrettigheter som disse konvensjonene ville innebært!!
onsdag 22. oktober 2008
Norge en Rettsstat?
En arbeidsgruppe nedsatt av regjeringen i 2004 fikk som mandat å utrede behovet for bevisregler i sivile saker om barnefordeling når det forekommer påstander om overgrep. Arbeidsgruppen tok for gitt at samværsretten står for sterkt, og at voldspåstander ikke tas på alvor i retten. Denne arbeidsgruppen besto forøvrig av 7 kvinner og 1 mann.
Resultatet av denne arbeidsgruppes rapport ble en lovendring, og en veileder (Q1121-B) som barnedepartementet ga ut i 2006.
Leseren kan videre her trygt oversette "samværsforeldren" til det mer tydelige Far, Pappa eller Mann. 92% av det som her kalles samværforeldren er og blir Menn!
I Veilederen fra den norske stat kan man lese på pkt. 3.3. Ulike bevistemat og ulike beviskrav:
"En henleggelse av en politietterforskning er ikke en frifinnelse, det er en vurdering av at man ikke vil kunne klare å bevise for retten, hevet over enhver rimelig tvil, at overgrep har funnet sted. En frifinnelse i retten er en vurdering av det samme. Dette innebærer at en henleggelse eller frifinnelse derfor ikke nødvendigvis er en underkjenning av troverdigheten til barnet eller bostedsforelderen".
Når man leser dette er det svært vanskelig å tro at man lever i en rettsstat. Rettere sagt når styresmakter gir ut en slik veileder så lever vi ikke i en rettstat!
Denne veileder viser helt klart og med tydelighet at regjeringen ikke respekterer menneskerettskonvensjonen (EMK) art. 6 pkt. 2: "Everyone charged with a criminal offence shall be presumed innocent until proved guilty according to law.". Den norske stat er forpliktet til å følge denne konvensjon. Det er derfor rimmelig oppsiktsvekkende at departementets veileder skriver at den anklagede selv om frikjent i retten ikke skal sees på som hverken frikjent for anklage eller uskyldig! Dette skal kun ses på som om det ikke gikk å bevise gjerningen eller beskyldningen.
Videre i veiledningen står det: "Selv om en anmeldelse mot samværsforelderen for overgrep er henlagt, eller at samværsforelderen skulle frifinnes for overgrep i en straffesak, kan det derfor bli vurdert som best for barnet å ikke ha samvær.".
Best for hvem?? Best for barnet å bli tatt fra en foreldre som faktisk har gått gjenom masse undersøkelser som følge av falske anklager uten at det kunne sies annet enn at han ikke har gjort noe vondt mot barnet? Normal tankegang ville da kunne slått fast at muligheten for at vi her hadde med en kjærlig og omsorgsfull far som barnet var knyttet til absolutt absolutt kunne være tilstede.. Det er da veilederen slår til igjen og sier at stopp, ingen samvær er tilrådelig for slike menn som har blitt beskyldt falskt eller ikke.. ingen samvær er til barnets beste! Du trenger med fordel ikke være statsviter eller jurist for å se galskapen i denne veilederen da det står rett frem.
Selv om denne veileder har tryllet vekk at det faktisk er skadelig for barn å miste en foreldrer og at det gir barnet savn og tapsfølese så gjør ikke denne undragelsen det til fakta! Tvertimot kan det med sikkerhet anslåes at det som er deres parmetre for hva som er barnets beste ikke vil kunne være i nærheten når slike viktige fakta ikke vektlegge når barnets beste skal bestemmes! !
Altså så sies det at selv om er frikjent er man ikke uskyldig, dette er alvorlig! Så legges det til grunn at en frikjennelse er kun fordi at bevisene ikke holdt til domsfellelse! Hvor har det blitt av at det å bli frikjent fordi bevisene fortalte at man ikke var skyldig/at det var falske anklager?! Dette blir ikke nevnt som en mulighet engang, da alle frikjennelser er bare fordi det ikke gikk å bevise at far hadde forgrepet seg! Dette gir det resultatet at for mødre å fremsette falske anklager vil med stor sansynlighet bidra til at far og barn ikke får lov å ha kontakt med hverandre.
Når det gjelder påstander om vold og overgrep fra mor i barnefordelingssaker er menn antatt skyldig inntill det motsatte er bevist. Så for å virkelig sikre at Norge ikke er en rettstat for menn så hevdes det at om det motsatte blir bevist (ikke skyldig) er man likevel ikke uskyldig! Når det gjelder påstander om vold og overgrep fra mor i barnefordelingssaker er menn antatt skyldig inntill det motsatte er bevist. Så for å virkelig sikre at Norge ikke er en rettstat for menn så hevdes det at om det motsatte blir bevist (ikke skyldig) er man likevel ikke uskyldig!
Som gir en situasjon der den som ble utsatt for falske anklager mister all rett til sitt barn, men de mødre med den alvorlige personlighets forstyrrelsen som må kunne sies å være tilstede hos de som foretar slike falske anklager mot den andre foreldre ) Disse mødrene får alene myndighet over barnet og skal gi barnet "omsorg". Dette helt uten den sikkerheten som det å ha 2 foreldre gir et barn! Hvor stort savn og alvorlighet den skade det å miste den ene foreldren gir barnet er enormt. Forskningen på dette gir et skremmende bilde av hva slike overgrep og svik gir av skader i et barnesinn. Det er hva statsfeministene uten et snev av omtanke påfører barn i dag!
Dette er realiteten i dagens rettsnorge ikke minst barnefordelingssaker der ledestjernen er "barnets beste". Eller mer riktig "barnets beste" er fanen som bevist brukes av statsfeministene til å skjule sitt maktovergrep, sitt ulikeverd for fedre og den barnemishandling som følgene av å fremme "mors beste" for enhver pris gir. Dette er en høy pris de pålegger barn og fedre for at mor skal uten risiko kunne bruke slike metoder i barnefordelingsaker.
Når det gjelder påstander om vold og overgrep fra mor i barnefordelingssaker er menn antatt skyldig inntill det motsatte er bevist. Så for å virkelig sikre at Norge ikke er en rettstat for menn så hevdes det at om det motsatte blir bevist (ikke skyldig) er man likevel ikke uskyldig!
Dette må kunne sies å ha en høyere grad av catch 22 enn det de klarer å frembrinnge i sience fiction romanen som er opphavet til catch 22. I dette tilfellet er det ingenting morsomt med dette da barn lider og blir skadet for livet samt fedre har gått til grunne og tatt sitt liv av den insensitivitet og grusomhet som ligger i denne veilederen!
At det er slik rettsvesenet i tillegg praktiserer loven, vises av at Norge har blitt dømt flere ganger i Strasbourg , feks i en sak fjor der en far ble frikjent for anklage om overgrep mot sine egne barn, men likvel tapte samværsretten til de samme barna i barnefordelingssaken. Om man leser disse sakspairene å ser at han faktisk ikke noen gang hadde vært alene med barnet, ikke hatt noe samvær utenom hjemme hos mor med henne tilstede i leiligheten noengang, og dette var eneste grunnlaget for at han ikke ble dømt kun etter morens påstander om overgrep. Men mors påstander alene helt uten noe som kunne sansynligjøre dette sett opp mot så klare faktiske umuligheter for å ha kunnet begått overgrep var alikevel ikke nok til å hindre retten i å gjenomføre mors ønske. Retten nektet barnet en oppvekst med far tilstede og faren ble fratatt retten til samvær med sitt eget barn! Akurat som veilederen sier det skal gjøres!
Fedreomsorg og rettsikerhet har i sannhet dårlige levevilkår i Norge.
-Kai R Schantz
Resultatet av denne arbeidsgruppes rapport ble en lovendring, og en veileder (Q1121-B) som barnedepartementet ga ut i 2006.
Leseren kan videre her trygt oversette "samværsforeldren" til det mer tydelige Far, Pappa eller Mann. 92% av det som her kalles samværforeldren er og blir Menn!
I Veilederen fra den norske stat kan man lese på pkt. 3.3. Ulike bevistemat og ulike beviskrav:
"En henleggelse av en politietterforskning er ikke en frifinnelse, det er en vurdering av at man ikke vil kunne klare å bevise for retten, hevet over enhver rimelig tvil, at overgrep har funnet sted. En frifinnelse i retten er en vurdering av det samme. Dette innebærer at en henleggelse eller frifinnelse derfor ikke nødvendigvis er en underkjenning av troverdigheten til barnet eller bostedsforelderen".
Når man leser dette er det svært vanskelig å tro at man lever i en rettsstat. Rettere sagt når styresmakter gir ut en slik veileder så lever vi ikke i en rettstat!
Denne veileder viser helt klart og med tydelighet at regjeringen ikke respekterer menneskerettskonvensjonen (EMK) art. 6 pkt. 2: "Everyone charged with a criminal offence shall be presumed innocent until proved guilty according to law.". Den norske stat er forpliktet til å følge denne konvensjon. Det er derfor rimmelig oppsiktsvekkende at departementets veileder skriver at den anklagede selv om frikjent i retten ikke skal sees på som hverken frikjent for anklage eller uskyldig! Dette skal kun ses på som om det ikke gikk å bevise gjerningen eller beskyldningen.
Videre i veiledningen står det: "Selv om en anmeldelse mot samværsforelderen for overgrep er henlagt, eller at samværsforelderen skulle frifinnes for overgrep i en straffesak, kan det derfor bli vurdert som best for barnet å ikke ha samvær.".
Best for hvem?? Best for barnet å bli tatt fra en foreldre som faktisk har gått gjenom masse undersøkelser som følge av falske anklager uten at det kunne sies annet enn at han ikke har gjort noe vondt mot barnet? Normal tankegang ville da kunne slått fast at muligheten for at vi her hadde med en kjærlig og omsorgsfull far som barnet var knyttet til absolutt absolutt kunne være tilstede.. Det er da veilederen slår til igjen og sier at stopp, ingen samvær er tilrådelig for slike menn som har blitt beskyldt falskt eller ikke.. ingen samvær er til barnets beste! Du trenger med fordel ikke være statsviter eller jurist for å se galskapen i denne veilederen da det står rett frem.
Selv om denne veileder har tryllet vekk at det faktisk er skadelig for barn å miste en foreldrer og at det gir barnet savn og tapsfølese så gjør ikke denne undragelsen det til fakta! Tvertimot kan det med sikkerhet anslåes at det som er deres parmetre for hva som er barnets beste ikke vil kunne være i nærheten når slike viktige fakta ikke vektlegge når barnets beste skal bestemmes! !
Altså så sies det at selv om er frikjent er man ikke uskyldig, dette er alvorlig! Så legges det til grunn at en frikjennelse er kun fordi at bevisene ikke holdt til domsfellelse! Hvor har det blitt av at det å bli frikjent fordi bevisene fortalte at man ikke var skyldig/at det var falske anklager?! Dette blir ikke nevnt som en mulighet engang, da alle frikjennelser er bare fordi det ikke gikk å bevise at far hadde forgrepet seg! Dette gir det resultatet at for mødre å fremsette falske anklager vil med stor sansynlighet bidra til at far og barn ikke får lov å ha kontakt med hverandre.
Når det gjelder påstander om vold og overgrep fra mor i barnefordelingssaker er menn antatt skyldig inntill det motsatte er bevist. Så for å virkelig sikre at Norge ikke er en rettstat for menn så hevdes det at om det motsatte blir bevist (ikke skyldig) er man likevel ikke uskyldig! Når det gjelder påstander om vold og overgrep fra mor i barnefordelingssaker er menn antatt skyldig inntill det motsatte er bevist. Så for å virkelig sikre at Norge ikke er en rettstat for menn så hevdes det at om det motsatte blir bevist (ikke skyldig) er man likevel ikke uskyldig!
Som gir en situasjon der den som ble utsatt for falske anklager mister all rett til sitt barn, men de mødre med den alvorlige personlighets forstyrrelsen som må kunne sies å være tilstede hos de som foretar slike falske anklager mot den andre foreldre ) Disse mødrene får alene myndighet over barnet og skal gi barnet "omsorg". Dette helt uten den sikkerheten som det å ha 2 foreldre gir et barn! Hvor stort savn og alvorlighet den skade det å miste den ene foreldren gir barnet er enormt. Forskningen på dette gir et skremmende bilde av hva slike overgrep og svik gir av skader i et barnesinn. Det er hva statsfeministene uten et snev av omtanke påfører barn i dag!
Dette er realiteten i dagens rettsnorge ikke minst barnefordelingssaker der ledestjernen er "barnets beste". Eller mer riktig "barnets beste" er fanen som bevist brukes av statsfeministene til å skjule sitt maktovergrep, sitt ulikeverd for fedre og den barnemishandling som følgene av å fremme "mors beste" for enhver pris gir. Dette er en høy pris de pålegger barn og fedre for at mor skal uten risiko kunne bruke slike metoder i barnefordelingsaker.
Når det gjelder påstander om vold og overgrep fra mor i barnefordelingssaker er menn antatt skyldig inntill det motsatte er bevist. Så for å virkelig sikre at Norge ikke er en rettstat for menn så hevdes det at om det motsatte blir bevist (ikke skyldig) er man likevel ikke uskyldig!
Dette må kunne sies å ha en høyere grad av catch 22 enn det de klarer å frembrinnge i sience fiction romanen som er opphavet til catch 22. I dette tilfellet er det ingenting morsomt med dette da barn lider og blir skadet for livet samt fedre har gått til grunne og tatt sitt liv av den insensitivitet og grusomhet som ligger i denne veilederen!
At det er slik rettsvesenet i tillegg praktiserer loven, vises av at Norge har blitt dømt flere ganger i Strasbourg , feks i en sak fjor der en far ble frikjent for anklage om overgrep mot sine egne barn, men likvel tapte samværsretten til de samme barna i barnefordelingssaken. Om man leser disse sakspairene å ser at han faktisk ikke noen gang hadde vært alene med barnet, ikke hatt noe samvær utenom hjemme hos mor med henne tilstede i leiligheten noengang, og dette var eneste grunnlaget for at han ikke ble dømt kun etter morens påstander om overgrep. Men mors påstander alene helt uten noe som kunne sansynligjøre dette sett opp mot så klare faktiske umuligheter for å ha kunnet begått overgrep var alikevel ikke nok til å hindre retten i å gjenomføre mors ønske. Retten nektet barnet en oppvekst med far tilstede og faren ble fratatt retten til samvær med sitt eget barn! Akurat som veilederen sier det skal gjøres!
Fedreomsorg og rettsikerhet har i sannhet dårlige levevilkår i Norge.
-Kai R Schantz
Abonner på:
Innlegg (Atom)
