onsdag 22. oktober 2008

Barns Beste?

Utviklingspsykologi i forhold til barn tilsier stor påkjenning ved brudd i nære relasjoner, som foreldre, søsken og besteforeldre. Det finnes ikke perfekte familier, barn tåler godt at det er noen problemer, men å miste mor eller far blir langt verre.Der den ene forelderen trenerer samvær, vil ofte ikke barnet ha noen å dele sorgen med. Barnet blir latt alene med sine spørsmål om hvordan mor eller far kunne svikte, slik det nok ofte da oppfattes av barnet. Det må karakteriseres som empatisk svik når bostedsforelderen fratar barnet kontakten med den andre. Det å mangle evne til empati for ditt barn må kunne sies å være en alvorlig mangel angående å ha god omsorgsevne.

Legger vi til enda en personlighets brist ofte de samme mødre som er villig til samværsabotasje ikke sjelden også er innehaver av. Nemlig det å komme med falske besyldninger om overgrep, vold og misbruk. Slike falske anklager er til stor skade og psykisk vold mot såvel barn som far og ikke sjelden fører det til farstap i en lengre periode (mishandling av alvorlig karakter) eller for alltid (justismord).

Det er mer en vel dokumentert at å fjerne barn fra foreldre, en eller begge er meget skadelig for barn både på kort og lang sikt. Det verste man kan gjøre mot et menneske er å frata det, dets barn! Tenk da hvordan det føles for et barn og bli fratatt sine foreldre!

Alt dette er grov psykisk vold mot barnet som barnevernet og Norsk rettsvesen akepterer (ved å ikke gripe inn) uten å ville beskytte barnet. Jeg vet ikke hvorfor de ikke reagerer med inngrep mot noe som helt klart er Psykisk vold mot barnet. Det står helt krystall klart for de fleste tenkende menesker at dette er psykisk vold og skade mot et barn men om de ikke skulle ha denne kunnskap så finnes det store mengder faglitteratur og forskning som viser klart og svært tydelig hvilken skade et barn får av slik adskilelse. Barnet sin tapsfølelse, farssavnet og de vonde følelser om svik kommer selfølgelig i tillegg til den skade som gis barnet med slik samværsabotasje og tap av kontakt med barnets pappa.
Utviklingspsykologi i forhold til barn tilsier stor påkjenning ved brudd i nære relasjoner, som foreldre, søsken og besteforeldre. Det finnes ikke perfekte familier, barn tåler godt at det er noen problemer, men å miste mor eller far blir langt verre.Der den ene forelderen trenerer samvær, vil ofte ikke barnet ha noen å dele sorgen med. Barnet blir latt alene med sine spørsmål om hvordan mor eller far kunne svikte, slik det nok ofte da oppfattes av barnet. Det må karakteriseres som empatisk svik når bostedsforelderen fratar barnet kontakten med den andre. Det å mangle evne til empati for ditt barn må kunne sies å være en alvorlig mangel angående å ha god omsorgsevne.
Legger vi til enda en personlighets brist ofte de samme mødre som er villig til samværsabotasje ikke sjelden også er innehaver av. Nemlig det å komme med falske besyldninger om overgrep, vold og misbruk. Slike falske anklager er til stor skade og psykisk vold mot såvel barn som far og ikke sjelden fører det til farstap i en lengre periode (mishandling av alvorlig karakter) eller for alltid (justismord).
Det er mer en vel dokumentert at å fjerne barn fra foreldre, en eller begge er meget skadelig for barn både på kort og lang sikt. Det verste man kan gjøre mot et menneske er å frata det, dets barn! Tenk da hvordan det føles for et barn og bli fratatt sine foreldre!
Alt dette er grov psykisk vold mot barnet som barnevernet og Norsk rettsvesen akepterer (ved å ikke gripe inn) uten å ville beskytte barnet. Jeg vet ikke hvorfor de ikke reagerer med inngrep mot noe som helt klart er Psykisk vold mot barnet. Det står helt krystall klart for de fleste tenkende menesker at dette er psykisk vold og skade mot et barn men om de ikke skulle ha denne kunnskap så finnes det store mengder faglitteratur og forskning som viser klart og svært tydelig hvilken skade et barn får av slik adskilelse. Barnet sin tapsfølelse, farssavnet og de vonde følelser om svik kommer selfølgelig i tillegg til den skade som gis barnet med slik samværsabotasje og tap av kontakt med barnets pappa.
Slik det er i dag mister svært mange barn kontakt og tilhørighet til en foreldre og i stor grad er dette pappa. Dette fordi menn i størst grad er den som er samværsforeldre (87- 92%) mens mor da er bostedsforeldre. Samværsforeldre (Far) og bostedsforeldre (Mor) som er Norge sin klasse inndeling av foreldre i det som er et apartheid regime. I Norge har vi i strid med internasjonal og europeisk meneskerett et apartheid system der foreldre ikke er likestilt i forhold til loven og rettspraksis. Det er helt andre rettigheter og lover som gjelder for bostedforeldren enn det samværforeldren blir gitt. Da snakker vi langt utover det som normalt faller inn under daglige avgjørelser. Dette gir et ulikeværd mellom foreldrene som gir forskjellsbehandling og 2 foreldre som ikke er likeverdige! At dette ulikeverd mellom to personer som er like mye foreldre til barnet gir grobunn for overtramp som gir konflikter er konsekvens og fører til at den ene foreldren kan ta den andre bort fra barnet. Spesielt i tillfeller og perioder der det fra barnets ståsted ville vært ekstra viktig og kjærkoment med den beskyttelse som 2 likestilte foreldre ville gi barnet. Da det forteller om manglende evne hos mor til å gjøre barnets beste når hun ikke er interesert i samarbeid omkring barnet elle/og nekter barnet samvær..
Hallo.. ehh? Man trenger ikke være lovgivende politiker for å se dette, eller kanskje det netopp hjelper å ikke være det for å evne å se de alvorlige konsekvenser dette apartheid systemet gir.
Dette innebærer at mødre stort sett kan utføre så mye psykisk vold de vil mor barnet i form av å ta fra barnet sin pappa. Disse mødre gjør dette f.eks ved eget forgodtbefinede, som straff mot barnet for å vise stor farstilknytning eller det kan være for å straffe far. Uansett hvem det er mor skal straffe er dette noe som rammer både pappa og barn hardt. I tillegg har vi alle de barna som mister kontakten med samværsforelderen pga et rettsystem som ikke beskytter barna sine meneskerettigheter ved å ikke ville likestille foreldrene samt norsk rettsvesen sin manglende vilje til å straffe mødre for trenering, samværsabotasje og falske "bekymringer" som alle fører til tap av farskontakt.
Norsk rettsvesen brytter da også en av de viktigeste meneskertettighets lovene som klart sier at staten forplikter seg til å beskytte disse meneskeretttigheter med de midler som er nødvendige for å forhindre brudd eller tap av rettighet.!
Samtidig så er dette også et helt klart brudd på den Norske Grunnloven.
§ 110c.
Det paaligger Statens Myndigheder at respektere og sikre Menneskerettighederne.
Nærmere Bestemmelser om Gjennemførelsen af Traktater herom fastsættes ved Lov.
Jeg vil ikke kalle dette hverken å respektere eller sikre noe som helst av barnets ettigheter, men det er vel kanskje slik at det er opp til norsk rettvesen å bestemme hviilke av meneskerettighetene de vil sikre eller ikke?
hmmmm, må være derfor at Norge igjen og igjen blir dømt for brud på den europeiske meneskerettihetkonvensjon ang likeværd mellom fedre/mødre, og barns rett på tilgang til begge foreldre i oppveksten. Å bli dømt for hvordan norsk rettsvesen tar fra barn sine menskerettigheter burde fått rettvesen og lovgivende myndigheter til å bøye hodet i skam for så sett til å gjøre bedre. Men I Norge kan det virke som de heler setter nesen opp og nedlater seg ikke til å bli fortalt av "andre" noenting da vi er best. Man kan trekke paraller til den andre ting Norge ofte blir dømt for som vi heler ikke gjør noe for å forandre. Jeg tenker da på norges utstrakte og langvarige bruk av varetekt og isolasjon på mistenkte personer. Men Norge skriker høyt og mye om andre land som bryter menskerettigheter mens vi selv gjør dette mot barn av alle ting! Hører ikke på domstolen i strassburg eller alle de tusen Norske fedre som skriker ut om dette og velger heler å fortsette sin praksis av apartheid og barnemishandling
Som en kuriositet kan det nevnes at "klok av skade" har Norge valgt å ikke undertegnede senere år konvensjoner om barns rettigheter. NORGE HAR IKKE VILLET SIKRE BARN VED Å UNDERTEGNEDE DISSE:
1.(«European Convention on the Exercise of Children`s Rights») av 25. januar 1996 (ETS nr. 160), senere forkortet EurUBR
2.Konvensjonen om samvær («Convention on Contact concerning Children) av 15. mai 2003 (ETS 192), senere forkortet EurSamv.
kanskje viktigere å sikre at vi ikke blir dømt enda flere ganger enn det vi alt blir for brudd på meneskeretten ) Norge skulle gitt innbyggerene i norge samme frihet, velge hvilke lover vi ønsker å skrive under på og dermed kan bli dømt mot..
Til slutt, jeg gjentar Norge har som et av få land ikke villet undertegne denne styrkning av barnsrettigheter som disse konvensjonene ville innebært!!
Når barneloven ikke har virksomme sanksjoner ved trenering av samvær, så vil det være nærliggende å forvente hjelp ut fra § 3.1, i bvl. angåenfde psykisk vold.

Slik det er i dag mister svært mange barn kontakt og tilhørighet til en foreldre og i stor grad er dette pappa. Dette fordi menn i størst grad er den som er samværsforeldre (87- 92%) mens mor da er bostedsforeldre. Samværsforeldre (Far) og bostedsforeldre (Mor) som er Norge sin klasse inndeling av foreldre i det som er et apartheid regime. I Norge har vi i strid med internasjonal og europeisk meneskerett et apartheid system der foreldre ikke er likestilt i forhold til loven og rettspraksis. Det er helt andre rettigheter og lover som gjelder for bostedforeldren enn det samværforeldren blir gitt. Da snakker vi langt utover det som normalt faller inn under daglige avgjørelser. Dette gir et ulikeværd mellom foreldrene som gir forskjellsbehandling og 2 foreldre som ikke er likeverdige! At dette ulikeverd mellom to personer som er like mye foreldre til barnet gir grobunn for overtramp som gir konflikter er konsekvens og fører til at den ene foreldren kan ta den andre bort fra barnet. Spesielt i tillfeller og perioder der det fra barnets ståsted ville vært ekstra viktig og kjærkoment med den beskyttelse som 2 likestilte foreldre ville gi barnet. Da det forteller om manglende evne hos mor til å gjøre barnets beste når hun ikke er interesert i samarbeid omkring barnet elle/og nekter barnet samvær..

Hallo.. ehh? Man trenger ikke være lovgivende politiker for å se dette, eller kanskje det netopp hjelper å ikke være det for å evne å se de alvorlige konsekvenser dette apartheid systemet gir.
Dette innebærer at mødre stort sett kan utføre så mye psykisk vold de vil mor barnet i form av å ta fra barnet sin pappa. Disse mødre gjør dette f.eks ved eget forgodtbefinede, som straff mot barnet for å vise stor farstilknytning eller det kan være for å straffe far. Uansett hvem det er mor skal straffe er dette noe som rammer både pappa og barn hardt. I tillegg har vi alle de barna som mister kontakten med samværsforelderen pga et rettsystem som ikke beskytter barna sine meneskerettigheter ved å ikke ville likestille foreldrene samt norsk rettsvesen sin manglende vilje til å straffe mødre for trenering, samværsabotasje og falske "bekymringer" som alle fører til tap av farskontakt.

Norsk rettsvesen brytter da også en av de viktigeste meneskertettighets lovene som klart sier at staten forplikter seg til å beskytte disse meneskeretttigheter med de midler som er nødvendige for å forhindre brudd eller tap av rettighet.!

Samtidig så er dette også et helt klart brudd på den Norske Grunnloven.
§ 110c.
Det paaligger Statens Myndigheder at respektere og sikre Menneskerettighederne.
Nærmere Bestemmelser om Gjennemførelsen af Traktater herom fastsættes ved Lov.


Jeg vil ikke kalle dette hverken å respektere eller sikre noe som helst av barnets ettigheter, men det er vel kanskje slik at det er opp til norsk rettvesen å bestemme hviilke av meneskerettighetene de vil sikre eller ikke?

hmmmm, må være derfor at Norge igjen og igjen blir dømt for brud på den europeiske meneskerettihetkonvensjon ang likeværd mellom fedre/mødre, og barns rett på tilgang til begge foreldre i oppveksten. Å bli dømt for hvordan norsk rettsvesen tar fra barn sine menskerettigheter burde fått rettvesen og lovgivende myndigheter til å bøye hodet i skam for så sett til å gjøre bedre. Men I Norge kan det virke som de heler setter nesen opp og nedlater seg ikke til å bli fortalt av "andre" noenting da vi er best. Man kan trekke paraller til den andre ting Norge ofte blir dømt for som vi heler ikke gjør noe for å forandre. Jeg tenker da på norges utstrakte og langvarige bruk av varetekt og isolasjon på mistenkte personer. Men Norge skriker høyt og mye om andre land som bryter menskerettigheter mens vi selv gjør dette mot barn av alle ting! Hører ikke på domstolen i strassburg eller alle de tusen Norske fedre som skriker ut om dette og velger heler å fortsette sin praksis av apartheid og barnemishandling


Som en kuriositet kan det nevnes at "klok av skade" har Norge valgt å ikke undertegnede senere år konvensjoner om barns rettigheter. NORGE HAR IKKE VILLET SIKRE BARN VED Å UNDERTEGNEDE DISSE:

1.(«European Convention on the Exercise of Children`s Rights») av 25. januar 1996 (ETS nr. 160), senere forkortet EurUBR

2.Konvensjonen om samvær («Convention on Contact concerning Children) av 15. mai 2003 (ETS 192), senere forkortet EurSamv.


kanskje viktigere å sikre at vi ikke blir dømt enda flere ganger enn det Norge allerede blir for brudd på meneskeretten enn å ville gi flere som av Norge blir gjort til tomme rettigheter til BarnNorge. Den Norske stat skulle gitt innbyggerene i Norge samme frihet, velge hvilke lover vi ønsker å skrive under på og dermed kan bli dømt mot..

Til slutt, Norge har som et av få land ikke villet undertegne denne styrkning av barnsrettigheter som disse konvensjonene ville innebært!!

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar